Visste du at det finnes en skog under vann? En tareskog? Tareskogen er en slags undersjøisk regnskog, som er hjemmet til mange forskjellige arter. Småfisken bruker tareskogen til å gjemme seg i, det er skjulestedet deres frem til de vokser seg større. Mange av matfiskene våre, som torsk og sei, bruker tareskogen til å gjemme seg i mens de vokser. I tareskogen lever det også mange små krepsdyr og snegler som trives godt, og siden de er god mat for fisk og sjøfugl igjen er tareskogen et populært spisested for både store og små dyr. Men når tareskogen trues av tangspisende kråkeboller, temperaturendringer og forurensing, påvirkes økosystemet i havet og mylderet av små og store dyr forsvinner. Derfor er tang og tare en en viktig del av økosystemet i havet som vi må ta vare på.
Tare er ikke bare viktig for livet i vann. Vi mennesker kan takke tang og tare for mer enn halvparten av alle innpust vi gjør hver dag, for de grønne undersjøiske plantene produserer oksygen for oss, og binder karbondioksid fra atmosfæren, på samme måte som trærne i skogen gjør.
Visste du at man kan finne opptil 100.000 smådyr på 1 kvadratmeter tare!
Du visste kanskje ikke at vi mennesker også spiser en del tare? Stoffet “alginat” som utvinnes fra tare, har en evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Stoffet brukes i alt fra medisiner og tannproteser til tekstiltrykk og ikke minst matvarer som sauser, dressinger, og iskrem. Flere kokker har også begynt å eksperimentere med egenskapene til alginat og lager bl.a. kaviarliknende kuler av mango og suppe formet som egg. Er ikke det Matjungelsk så vet ikke vi!
Du er kanskje allerede vant med tang i sushi, men hva med tang i fiskesuppen eller fiskekakene? Tørket som krydder eller grillet som chips? Tang smaker ikke veldig mye i seg selv, men kan fremheve og forsterke andre smaker fordi den har et høyt innhold av umami. Umami er den femte grunnsmaken vi har, og betyr “god smak” på japansk. Og det var faktisk tare som ble brukt da umamismaken ble oppdaget i Japan i 1908. Umamismaken er vanskelig å beskrive men finnes ofte i proteinrike matvarer som parmasan, og siden den kan forsterke andre smaker kan man også bruke litt mindre salt i maten. Samtidig inneholder tang mye jod, et mineral som vi vanligvis får i oss lite av fra kosten. Det vi får i oss av jod kommer først og fremst fra meieriprodukter og hvit fisk. Noen tangarter som bl.a. sukkertare inneholder veldig mye jod, og siden vi heller ikke bør få i oss for mye jod bør man være litt forsiktig med å spise veldig mye av det. Men hvis man koker tangen forsvinner mesteparten.
Det er utrolig hva slags jungel av spiselige arter som havet har å by på, og trolig vil tang og tare brukes på stadig flere områder i fremtiden. Så barna som vokser opp i dag kommer kanskje til å ha et helt annet forhold til tang og tare enn det vi voksne har i dag, det er jo litt spennende å tenke på.
For tang og tare kan være en nyttig ressurs som du nå har lært kan brukes til mye, blant annet som en del av kostholdet vårt. Og ettersom tang befinner seg lang nede i næringskjeden er det også en svært bærekraftig ressurs. Så lenge vi sørger for å bevare tangens plass i økosystemet i havet, som en undersjøisk regnskog som mange arter er avhengige av.
En morsom måte å oppdage jungelen av tang er å dra på skattejakt i fjæra! Se hvilke arter dere finner, og lag en gjettekonkurranse om hva de heter. Eller test Matjungelens fjærebingo, og bli bedre kjent med artene som lever i fjæra. Er dere skikkelig tøffe tar dere med litt tang hjem og mekker fiskekaker med tang og tare.
Vi vet at mange av dere synes det er vanskelig med matservering samtidig som dere skal opprettholde smittevern gjennom koronapandemien. Vi tok en prat med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet for å få vite hvilke regler som gjelder, og få tips til hvordan vi fortsatt kan ha trygge og gode måltider sammen på AKS ...
Mange barn er glad i fisk og sjømat, men de aller fleste barn og voksne har plass til mer av det enn vi spiser i dag. Fisk trenger heller ikke være noe som kun står på middagsmenyen. En matpakke med sprelske innslag kan være en super måte å få i seg mer fisk og sjømat. ...
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Vi vet at mange av dere synes det er vanskelig med matservering samtidig som dere skal opprettholde smittevern gjennom koronapandemien. Vi tok en prat med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet for å få vite hvilke regler som gjelder, og få tips til hvordan vi fortsatt kan ha trygge og gode måltider sammen på AKS og SFO:
– Hvorfor er måltidet viktig på SFO/AKS?
– Måltidet på SFO/AKS er viktig av flere grunner. Skoledagen forlenges for mange elever når de er på SFO/AKS etter skoletid, og da blir det lenge mellom lunsjen på skolen og middagen hjemme. Måltidet på SFO/AKS bidrar til å opprettholde en god måltidsrytme samtidig som det er en mulighet til å gi barna nødvendig påfyll av energi. Aller helst i form av sunn og næringsrik mat. I tillegg kan måltidet benyttes som en sosial arena for inkludering, gode samtaler og språkstimulering.
– Mange SFO/AKS har tilpasset mattilbudet sitt i forskjellig grad, og anbefalingene fra kommunene varierer. Hvilke anbefalinger eller regler kommer fra helsemyndighetene med tanke på matservering og smittevern i SFO/AKS?
– Anbefalinger og regler med tanke på matservering nå under covid-19-pandemien finnes i smittevernveileder for barneskole og SFO. På landsbasis skal fortsatt alle skoler følge tiltak på gult nivå i veilederen. I tillegg skal mat fremdeles tilberedes og serveres i tråd med regelverk og råd fra Mattilsynet.
Det er ikke forbud mot matservering. Men elevene kan ikke forsyne seg selv. Det må derfor være en ansvarlig ansatt som deler ut mat porsjonsvis til én og én. Det er viktig at de som serverer mat er uten symptomer på nyoppstått luftveisinfeksjon og er ekstra nøye med håndhygienen. Før måltider og mathåndtering bør alle vaske hendene. Det gjelder både for ansatte og elever.
Punktene over er gjengitt fra smittevernveilederen 3.9.2020. Det er viktig å huske på at smittevernveilederen kan oppdateres.
– Hvordan kan vi ivareta måltidet med ekstra hensyn til smittevern?
– Man kan ivareta måltidet i den covid-19-situasjonen vi er i dag så lenge man forholder seg til punktene i smittevernveilederen som er gjengitt over. Helsedirektoratet mener også at det er ønskelig at skolene kommer i gang igjen med mattilbud i SFO/AKS, dog smitteverntilpasset.
For mange vil måltidet i SFO/AKS være et positivt bidrag til dagens totale kosthold. Koronapandemien og tiltakene for å håndtere den rammer elevene skjevt. Dessverre rammes elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn som gruppe hardere enn elevere fra høy sosioøkonomisk bakgrunn. Fra før vet vi at forskjellene i kosthold også følger sosiale skillelinjer, noe gode og sunne måltider i SFO/AKS kan bidra litt til å utjevne.
– Hva mener du er viktig for SFO å tenke på nå når det kommer til mat og måltid?
– At alle er inkludert i et sosiale og hyggelig måltidsfellesskap hvor elevene får påfyll av sunn og næringsrik mat, og selvfølgelig at smittevernrådene som er gitt for skolen følges. Men selv med smittevernråd, er det fullt mulig å gi elevene et mattilbud på SFO/AKS – og det er viktig.
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...
Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper ...
I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.
Matjungelen har fått ny jungelpartner! Med Lerøy på laget skal vi ta et skikkelig dypdykk for å bli enda bedre kjent med fisk og sjømat og livet under vann.
Mange barn er glad i fisk og sjømat, men de aller fleste barn og voksne har plass til mer av det enn vi spiser i dag. Fisk trenger heller ikke være noe som kun står på middagsmenyen. En matpakke med sprelske innslag kan være en super måte å få i seg mer fisk og sjømat. I tillegg er sjømat et bærekraftig alternativ til kjøttpålegg.
I følge en undersøkelse som Nofima har gjort av 100 matpakker er den største grunnen til at barn ikke vil ha fiskepålegg i matpakken at det er for grisete. Det må vi gjøre noe med, så her kommer noen råd til en grisefri og fiskefin matpakke.
En favoritt hos mange barn, og veldig grei å ha med seg i matpakken. Fiskekaker kan få rollen som pålegg på skive, tilbehør i salat eller fyllet i en wrap. Men de kan også bare spises som de er. De smaker like godt kalde som varme, og er lette å ha med i en matpakke uten søl.
Både makrell i tomat og kaviar kommer i tube og holder matboksen ren og fri for søl. Lett å ta med, og lett å klemme ut på knekkebrødet eller skiven uten gris. Med pålegg i tube slipper man også garantert unna myke knekkebrød.
Rester fra middagen? Laks, torsk og egentlig det meste av middagsrester er kjempegodt å ta med i en matpakke dagen etter. Bland i en salat, rull i en lefse eller stapp i et pitabrød.
Legg skivene dobbelt eller pakk alt i en wrap. En enkel måte å unngå gris i matboksen, samtidig som pålegget holder seg friskere. Tunfiskrøre og laksepålegg er kjempegodt i matpakken og kan lages på forhånd, så har du det klart i kjøleskapet når det trengs.
Her finner du oppskrift på spicy tunfiskrøre eller deilig laksepålegg med urter.
En ny vane kan trenge en liten ekstra puff. Kanskje dere kan bli enig om en sprelsk matpakkedag. Denne dagen er det sjømat som gjelder, så kan man gi barna valget mellom to fiskepålegg. Fiskekaker eller kaviar? Omelett med røkelaks eller wrap med tunfisk? På den måten får vi sjømat i matpakken, samtidig som barna får velge selv. Da er det også større sjanse for at matpakken blir spist opp.
Av og til kan det være greit å holde matpakken kald. Hvis du ikke har matboks med kjølelement kan du fryse ned en liten plastflaske med juice, vann eller smoothie og legge i eller inntil matboksen. Innholdet vil etter hvert tine slik at du kan drikke det, samtidig som maten holder seg frisk og fin.
Har du noen gode tips til mer fisk og sjømat i matboksen? Bruk #matjungelen og del dem med oss på facebook eller instagram.
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...
Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper ...
I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.
Matjungelen har fått ny jungelpartner! Med Lerøy på laget skal vi ta et skikkelig dypdykk for å bli enda bedre kjent med fisk og sjømat og livet under vann.
Barn spiser mange måltider på skole og skolefritidsordning i løpet av et år, og mange av disse kommer i en matpakke. For å sikre at barna har overskudd og energi til en lang dag med skole, lek og fritidsaktiviteter er det viktig at matpakken gir barna nok næring.
Små kropper har plass til lite mat, relativt til hvor mye næringsstoffer de trenger for å vokse og utvikle seg normalt. Det er ikke mye plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de behøver, som sukkerholdig drikke, snacks, sjokolade, søte bakevarer og kjeks. Derfor er det viktig at den maten de får i seg gir de riktig næring.
Husker dere disse tre tingene, så er dere godt på vei:
Som drikke anbefales vanlig hvit melk, juice eller vann til skolemåltidet.
TIPS!
Bruk Brødskala’n for å finne brød som er merket grovt eller ekstra grovt. Og velg matvarer med Nøkkelhullsmerket, de inneholder mer fiber og fullkorn og mindre fett og mettet fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type uten Nøkkelhullet.
Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.
Selv som vi kaster mindre brød nå en vi gjorde for noen år siden kaster vi fortsatt 170 000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta de med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.
Les mer om fordeler med ulik matpakke-innpakning hos Opplysningskontoret for brød og korn: Velg riktig innpakning til matpakken
Det å lære barna å lage matpakken sin selv er verdifull kunnskap som varer livet ut. Det blir også mer bærekraftig siden det er større sannsynlighet for at barna spiser opp matpakken sin når de har laget den selv. Barna kan øve seg på å skjære opp brødskiver, smøre på pålegg, kutte opp frukt og grønt eller røre sammen kjøleskapsgrøt. De kan også få det ærefulle oppdraget med å redde middagsrester fra søpla, ved å legge dem i oppbevaringsbokser i kjøleskapet.
Fisk og sjømat inneholder massevis av viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger. Fisk er også en mer bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, og kan tilberedes på mange smakfulle måter. Man trenger ikke nødvendigvis finte inn flere fiskemiddager for å få i seg mer fisk og sjømat. Fisk passer også godt i matpakken, for eksempel i form av fiskekaker i pitabrød, fiskepinner i wraps, lakserester i pastasalaten, kaviar til egget, tunfiskpålegg på skiven, eller makrell i tomat på knekkebrødet.
Det er mulig du syns de er klengete, men det blir ingen matpakke uten at frukt, grønt eller bær får være med! Frukt og grønt gjør matpakken fargerik og fristende, gir en ekstra dimensjon av teksturer og smaker, og gir ikke minst barna viktige næringstoffer som kroppen trenger. Du har sikkert hørt om 5 om dagen – og det er litt enklere å få til med noen paprikaringer her og noen eplebåter der. Og en banan som mellommåltid på slutten av dagen kan være det viktige skillet mellom hyggelig og ikke så hyggelig stemning på vei hjem før middag. For barn blir også hangry hvis de ikke får jevnlig påfyll av energi.
Tips! Man kan bestille abonnement for levering av både frukt og grønt og melk og melkeprodukter på skolen. Les mer på Skolefrukt.no og Skolelyst.no
Det er mye gøy vegetarpålegg man teste ut, for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, vegetarisk postei, rødbetesalat eller pesto. Prøv dere frem med ulike smaker og konsistenser, kanskje dere finner en ny påleggsfavoritt? Uansett er det fint å ha noe å variere skinkeskiven med av og til, for man trenger jo ikke å være vegetarianer for å spise vegetarpålegg en gang i blant.
Kan det ikke? Alt slags pålegg kan legges i en wrap eller lompe og rulles ned i magen. For av og til er det fint å variere den trofaste brødskiven. Smør en base med kremost eller pesto, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Lompe med peanøttsmør og epleskiver passer også godt som et lite mellommåltid.
Å bake er fin aktivitet å gjøre sammen en regntung søndag. Ta barna med på kjøkkenet og lag matpakkemat som kan fryses ned og tas opp igjen senere. Prøv dere for eksempel på rundstykker, scones, fylte horn, pizzasnurrer eller matmuffins.
Pålegg kan kombineres i det uendelige! For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, kaviar og ost, røkelaks og agurk, leverpostei med rødbeter – eller kanskje oppdager dere noe heelt vilt som ny favorittkombo? Det er bare å eksperimentere med deres eget matpakkeverksted.
Og hvis det er vanskelig å være kreativ med pålegget kan man variere tilbehøret. Ost smaker godt til det meste, en osteskive kan varieres med tilbehør som f.eks druer, urter, salat, skinke, eple, agurk, paprika, jordbær, kaviar, eller pesto.
Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer dere litt tid om morgenen dagen etter.
Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt ved å blande havregryn med yoghurt eller melk i et glass og sett det i kjøleskapet kvelden før. Da vil grynene svelle og bli til deilig kald grøt dagen etter. Fyll glasset halvfullt med melk og gryn, kanskje litt kanel, og legg litt frukt og bær på toppen. Lett å like!
Ikke alle er sulten som en løve om morgenen, og orker ikke spise frokost. Men ettersom det er lurt å ha litt energi og næring innabords før skoledagen starter kan man heller lage en frokostsmoothie som glir lett ned. Bland melk eller juice med noen brune bananer, litt bær og en neve havregryn i en blender og vipps har man slurpet i seg en god start på dagen likevel.
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...
Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, og for å bruke som medisin. Det kan man jo godt forstå, for den er sunn og god og gir mat tidlig om våren når det ikke er så mye annet å få tak i. Derfor bør du gjøre som munkene, og spise den! Bladene er best når de ennå ikke har foldet seg helt ut og fortsatt er litt blanke. De er gode i både suppe og pai, eller hva med å prøve dem i en wok?
Geitrams er en plante som kan brukes til så mangt. Den har spiselige blomster, skuddene kan stekes som asparges, og frøene har masse «ull» på seg og har blitt brukt som putefyll. Visste du også at man kan lage en te av bladene som minner om grønn te? Det pleier de å gjøre i Russland. Man kan lett tro at man drikker grønn te fra den ekte tebusken, men så er det egentlig geitrams! På engelsk heter den fireweed – brannugras, kanskje fordi den har en sånn brennende farge? Eller fordi den gjerne vokser på steder hvor det nylig har brent.
I skikkelig gamle dager, kanskje så langt tilbake som i vikingtida, hadde man neslehager og dyrket brennesle. Men hvorfor vil man dyrke noe som brenner så fælt? Jo, det er jo en grunn til at brennesla trenger å beskytte seg med brennhår. Den er nemlig skikkelig supermat, både for mennesker, planter og insekter – alle vil spise den! Det er for eksempel 55 ulike sommerfuglarter som kan fostre opp larvene sine på nesleblader. Neslesommerfugl er kanskje den mest kjente av dem. Nesle kan bli super plantegjødsel. Men hva med menneskene? Vi hadde neslegårder fordi nesle er sunt å spise, men også fordi stengelen til neslene kan bli til et supermykt og slitesterkt garn. Det garnet lagde man klær av. Det er fortsatt noen som kan den kunsten. Nesla slutter å brenne når den knuses, tørkes eller kokes. Men de tøffeste spiser bladene rett fra planta! Vil du lære hvordan? Trikset er å vite hvor det brenner og ikke brenner. Og bladene brenner ikke på undersida, bare i kanten og på oversida. Så hvis du tar det undenfra, ruller det sammen og klemmer godt, så kan du imponere vennene dine med å gnafse brennesle rått.
Visste du forresten at det finnes to arter brennesle; stornesle og smånesle? Smånesle begynner å bli litt sjelden, så den må vi passe godt på.
Russekål er en skikkelig pøbelplante, så den er det best å spise opp! Ellers blir det alt for mye av den. Den sprer seg og tar helt over så det ikke blir plass til de fine blomstene som pleier å vokse i norske veikanter. Det er de unge skuddene som er best, de kan stekes og brukes omtrent som brokkoli.
Visste du at før i tida fantes det folk som var helt besatt av tanken på å lage gull? Gull var det mest verdifulle de kunne tenke seg, men det var vanskelig å finne. Tenk om de kunne lage det selv?! En av tingene de trodde de kunne lage gull av, var dråpen som samler seg i bunnen av marikåpebladet. Men den måtte sankes akkurat ved soloppgang, når de første solstrålene fikk vanndråpen til å glitre som gull.
Harerug føder levende unger! Ja, ikke helt på samme måte som menneskene, da, men den har noe som heter yngleknopper. Det er små harerugbarn som begynner å spire mens de sitter på foreldreplanten. Det gjør de for å øke sjansen for at harerugbarna overlever. Den lille planta får næring fra forelderen mens den vokser opp. Slik har den fått et forsprang på de plantene som må spire fra frø. Det er en fordel og derfor kan den vokse høyt til fjells og langt nord, hvor sommeren og tiden de har på seg på å spire og slå rot er kort. Den spiselige delen på harerugen er knoppene. De blir små, rødlige klumper oppover stengelen.
Smak på de innerste små bladene til groblad. Hva synes du de smaker? Jeg synes de smaker sopp! Frøene til groblad er klissete og fester seg til alt mulig. Under skoene, for eksempel. Derfor kalte indianerne i Amerika groblad for «hvite manns fotspor». Når europeere kom over til Amerika hadde de ofte grobladfrø med seg, og indianerne så at der det hadde vært hvite folk, der vokste groblad. Groblad passer også til navnet sitt, den hjelper kroppen med å få sår til å gro. Prøv å legge på litt groblad hvis du får skrubbsår eller andre sår i sommer.
Har du lyst til å lære mer om spiselige ville vekster? Ta med deg Matjungelens spiselige ville vekster – bingo neste gang dere går på tur!
Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren:
Har dere andre gode tips til hvordan vi kan unngå matsvinn og redde mat? Del det gjerne med oss på instagram eller facebook – #matjungelen
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper vi å toppe det hele med et besøk på gården sammen med noen heldige Matjungelbarn. Vi tok en liten prat med Arita for å bli litt bedre kjent.
Min mann er gårdsarvingen. Han har tre eldre søstre, men det var han som takket ja til å drive gården. Når man sier ja til å drive gård, så har man driveplikt og boplikt. Når det gjelder meg, så har jeg selv valgt å takke ja til å drive gården sammen med ham. Å ta det valget for meg har veldig mye med hvilken verdier jeg har lyst at vårt samfunn skal dyrke og satse på. Det er lettere for meg å se resultatene av produktivitet og innsats på denne jobben enn på tidligere jobber.
Jeg synes det er viktig at forbrukeren har den kunnskapen som må til for å velge riktig. Derfor er det viktig med folkeopplysning, både fra bonden og butikkjedene. Forbrukerne fortjener å vite hva de betaler for og hvorfor.
Barn er som svamper. De er i stand til å bli påvirket av alt rundt seg. Opplevelser, informasjon og ikke minst egne erfaringer. Barns skjebne er i våre hender, og desto viktigere er det at vi bruke det riktig.
Budskapet mitt er at det du er en del av, har du eierskap til. Barn må få eierskap til det vi ønsker at de skal lære. Å få være med å plante urter og grønnsaker i barnehagen, hos bonden eller hjemme er en viktig aktivitet som skaper nysgjerrighet og en form for eierskap. Bøker og bilder som viser dem bilde av et eple, er ikke godt nok. Det er lettere å komme nærmere hjertet av maten når de kan føle, kjenne og ikke minst smake på den.
Test Matjungelaktiviteten epleforskning
Naturen, den rene lufta, trærne og været, på godt og vondt ;) Og å vite at det vi dyrker er trygt å konsumere.
I Norge har vi tilgang til et godt og bredt utvalg av frukt, bær og grønnsaker i butikken hele året. Det er fordi vi importerer det vi ikke kan produsere selv. Men har du tenkt på hvorfor det er spennende og smart å spise norske råvarer når de er i sesong?
Når vi velger norske råvarer i sesong støtter vi den norske bonden. Det norske landbruket sørger for arbeidsplasser, og vi kan være selvforsynt med god mat i perioder hvor det kan være vanskelig eller dyrt å importere. Samtidig tar vi vare på all den gode kunnskapen og tradisjonene i det norske landbruket.
Norsk frukt og grønt i sesong har oftest kort vei fra jord til bord, og derfor er maten helt fersk når den når deg. Slik blir det også mer bærekraftig å spise mat i sesong.
Ofte er det god sammenheng mellom et bærekraftig kosthold og et helsefremmende kosthold. Mye frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og litt mindre rødt kjøtt er bra for både helse, miljø og lommebok.
Les intervju med eplebonden Arita fra Åkre gård i Hardanger
Alle venter vi vel spent på når de norske jordbærene kommer, og mange venter også på nypoteter og nykål. De norske råvarene i sesong smaker ofte ekstra godt. Tenk for eksempel på hvor godt den første biten av et norsk Aroma-eple smaker om høsten. Når de norske produktene kommer til butikken er de både ferske og fristende. Dessuten er de også rimelig og næringsrike. Agurk, rabarbara, asparges, salat, blomkål, gulrøtter, løk, poteter og epler gir deg et variert og fargerikt kosthold. Gjennom hele sommeren og høsten kommer det nye varer i butikken, og mange norske grønnsaker som poteter, kål og gulrot kan lagres lenge og spises gjennom vinteren.
Prøv Matjungelens sesongmat-bingo
Det kan være spennende for både små og store å smake på alt etterhvert som det nå kommer i sesong. Se hvilke norske råvarer dere finner neste gang dere er i butikken. En enkel måte å spotte dem på er å lete etter NytNorge merket.
God jakt i matjungelen!
Denne saken er skrevet i samarbeid med Opplysnigskontoret for frukt og grønt.
Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...
Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper ...
I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.
Matjungelen har fått ny jungelpartner! Med Lerøy på laget skal vi ta et skikkelig dypdykk for å bli enda bedre kjent med fisk og sjømat og livet under vann.
I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.
