Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.
Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, og for å bruke som medisin. Det kan man jo godt forstå, for den er sunn og god og gir mat tidlig om våren når det ikke er så mye annet å få tak i. Derfor bør du gjøre som munkene, og spise den! Bladene er best når de ennå ikke har foldet seg helt ut og fortsatt er litt blanke. De er gode i både suppe og pai, eller hva med å prøve dem i en wok?
Geitrams er en plante som kan brukes til så mangt. Den har spiselige blomster, skuddene kan stekes som asparges, og frøene har masse «ull» på seg og har blitt brukt som putefyll. Visste du også at man kan lage en te av bladene som minner om grønn te? Det pleier de å gjøre i Russland. Man kan lett tro at man drikker grønn te fra den ekte tebusken, men så er det egentlig geitrams! På engelsk heter den fireweed – brannugras, kanskje fordi den har en sånn brennende farge? Eller fordi den gjerne vokser på steder hvor det nylig har brent.
I skikkelig gamle dager, kanskje så langt tilbake som i vikingtida, hadde man neslehager og dyrket brennesle. Men hvorfor vil man dyrke noe som brenner så fælt? Jo, det er jo en grunn til at brennesla trenger å beskytte seg med brennhår. Den er nemlig skikkelig supermat, både for mennesker, planter og insekter – alle vil spise den! Det er for eksempel 55 ulike sommerfuglarter som kan fostre opp larvene sine på nesleblader. Neslesommerfugl er kanskje den mest kjente av dem. Nesle kan bli super plantegjødsel. Men hva med menneskene? Vi hadde neslegårder fordi nesle er sunt å spise, men også fordi stengelen til neslene kan bli til et supermykt og slitesterkt garn. Det garnet lagde man klær av. Det er fortsatt noen som kan den kunsten. Nesla slutter å brenne når den knuses, tørkes eller kokes. Men de tøffeste spiser bladene rett fra planta! Vil du lære hvordan? Trikset er å vite hvor det brenner og ikke brenner. Og bladene brenner ikke på undersida, bare i kanten og på oversida. Så hvis du tar det undenfra, ruller det sammen og klemmer godt, så kan du imponere vennene dine med å gnafse brennesle rått.
Visste du forresten at det finnes to arter brennesle; stornesle og smånesle? Smånesle begynner å bli litt sjelden, så den må vi passe godt på.
Russekål er en skikkelig pøbelplante, så den er det best å spise opp! Ellers blir det alt for mye av den. Den sprer seg og tar helt over så det ikke blir plass til de fine blomstene som pleier å vokse i norske veikanter. Det er de unge skuddene som er best, de kan stekes og brukes omtrent som brokkoli.
Visste du at før i tida fantes det folk som var helt besatt av tanken på å lage gull? Gull var det mest verdifulle de kunne tenke seg, men det var vanskelig å finne. Tenk om de kunne lage det selv?! En av tingene de trodde de kunne lage gull av, var dråpen som samler seg i bunnen av marikåpebladet. Men den måtte sankes akkurat ved soloppgang, når de første solstrålene fikk vanndråpen til å glitre som gull.
Harerug føder levende unger! Ja, ikke helt på samme måte som menneskene, da, men den har noe som heter yngleknopper. Det er små harerugbarn som begynner å spire mens de sitter på foreldreplanten. Det gjør de for å øke sjansen for at harerugbarna overlever. Den lille planta får næring fra forelderen mens den vokser opp. Slik har den fått et forsprang på de plantene som må spire fra frø. Det er en fordel og derfor kan den vokse høyt til fjells og langt nord, hvor sommeren og tiden de har på seg på å spire og slå rot er kort. Den spiselige delen på harerugen er knoppene. De blir små, rødlige klumper oppover stengelen.
Smak på de innerste små bladene til groblad. Hva synes du de smaker? Jeg synes de smaker sopp! Frøene til groblad er klissete og fester seg til alt mulig. Under skoene, for eksempel. Derfor kalte indianerne i Amerika groblad for «hvite manns fotspor». Når europeere kom over til Amerika hadde de ofte grobladfrø med seg, og indianerne så at der det hadde vært hvite folk, der vokste groblad. Groblad passer også til navnet sitt, den hjelper kroppen med å få sår til å gro. Prøv å legge på litt groblad hvis du får skrubbsår eller andre sår i sommer.
Har du lyst til å lære mer om spiselige ville vekster? Ta med deg Matjungelens spiselige ville vekster – bingo neste gang dere går på tur!
Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren:
Har dere andre gode tips til hvordan vi kan unngå matsvinn og redde mat? Del det gjerne med oss på instagram eller facebook – #matjungelen
Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård: Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper vi å toppe det hele med et besøk på gården sammen med noen heldige Matjungelbarn. Vi tok en liten prat med Arita for å bli litt bedre kjent.
Min mann er gårdsarvingen. Han har tre eldre søstre, men det var han som takket ja til å drive gården. Når man sier ja til å drive gård, så har man driveplikt og boplikt. Når det gjelder meg, så har jeg selv valgt å takke ja til å drive gården sammen med ham. Å ta det valget for meg har veldig mye med hvilken verdier jeg har lyst at vårt samfunn skal dyrke og satse på. Det er lettere for meg å se resultatene av produktivitet og innsats på denne jobben enn på tidligere jobber.
Jeg synes det er viktig at forbrukeren har den kunnskapen som må til for å velge riktig. Derfor er det viktig med folkeopplysning, både fra bonden og butikkjedene. Forbrukerne fortjener å vite hva de betaler for og hvorfor.
Barn er som svamper. De er i stand til å bli påvirket av alt rundt seg. Opplevelser, informasjon og ikke minst egne erfaringer. Barns skjebne er i våre hender, og desto viktigere er det at vi bruke det riktig.
Budskapet mitt er at det du er en del av, har du eierskap til. Barn må få eierskap til det vi ønsker at de skal lære. Å få være med å plante urter og grønnsaker i barnehagen, hos bonden eller hjemme er en viktig aktivitet som skaper nysgjerrighet og en form for eierskap. Bøker og bilder som viser dem bilde av et eple, er ikke godt nok. Det er lettere å komme nærmere hjertet av maten når de kan føle, kjenne og ikke minst smake på den.
Naturen, den rene lufta, trærne og været, på godt og vondt ;) Og å vite at det vi dyrker er trygt å konsumere.
I Norge har vi tilgang til et godt og bredt utvalg av frukt, bær og grønnsaker i butikken hele året. Det er fordi vi importerer det vi ikke kan produsere selv. Men har du tenkt på hvorfor det er spennende og smart å spise norske råvarer når de er i sesong?
Når vi velger norske råvarer i sesong støtter vi den norske bonden. Det norske landbruket sørger for arbeidsplasser, og vi kan være selvforsynt med god mat i perioder hvor det kan være vanskelig eller dyrt å importere. Samtidig tar vi vare på all den gode kunnskapen og tradisjonene i det norske landbruket.
Norsk frukt og grønt i sesong har oftest kort vei fra jord til bord, og derfor er maten helt fersk når den når deg. Slik blir det også mer bærekraftig å spise mat i sesong.
Ofte er det god sammenheng mellom et bærekraftig kosthold og et helsefremmende kosthold. Mye frukt, bær og grønnsaker, grove kornprodukter og litt mindre rødt kjøtt er bra for både helse, miljø og lommebok.
Alle venter vi vel spent på når de norske jordbærene kommer, og mange venter også på nypoteter og nykål. De norske råvarene i sesong smaker ofte ekstra godt. Tenk for eksempel på hvor godt den første biten av et norsk Aroma-eple smaker om høsten. Når de norske produktene kommer til butikken er de både ferske og fristende. Dessuten er de også rimelig og næringsrike. Agurk, rabarbara, asparges, salat, blomkål, gulrøtter, løk, poteter og epler gir deg et variert og fargerikt kosthold. Gjennom hele sommeren og høsten kommer det nye varer i butikken, og mange norske grønnsaker som poteter, kål og gulrot kan lagres lenge og spises gjennom vinteren.
Det kan være spennende for både små og store å smake på alt etterhvert som det nå kommer i sesong. Se hvilke norske råvarer dere finner neste gang dere er i butikken. En enkel måte å spotte dem på er å lete etter NytNorge merket.
God jakt i matjungelen!
Denne saken er skrevet i samarbeid med Opplysnigskontoret for frukt og grønt.
I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.
Matjungelen tilbyr vanligvis leken læring på SFO/AKS, men nå som det er litt SFO på hjemmebane om dagen også, deler vi her våre 12 aktivitetstips til barnefamilier, basert på innholdet i Matjungelen. Her finner du leken læring om mat og bærekraft i nærområdet, i hagen og på egen kjøkkenbenk. Test ut aktivitetene og fortell oss hvordan det gikk!
Hvis dere har nok digitale verktøy fra før kan tipslisten også printes ut og klippes om til små aktivitetskort, hvis dere er mer giret på det.
Heng frukt i snor i trærne
La barna gå på skattejakt i “Matjungelen”. Tenk om det var flere frukttrær rundt omkring i byene! Hadde ikke det vært gøy?
Gå på piknikk!
Pakk med dere skiver, wraps eller matmuffins, ta med pledd og sitteunderlag, gå ut i nærmeste grøntområde, og arranger piknikk.
Matkunst
Lag slange av agurk, gullfisk av klementiner, lag en skive med kremost og lag mønster med frukt og grønt på toppen. Det er en fin måte å gjøre barna kjent med nye råvarer, uten at de er nødt til å smake på alt. Men de må gjerne smake om de får lyst!
Ta barna med på matlagingen
Gi de oppgaver underveis tilpasset alder. Barna kan være med å røre, mose, stavmikse, skjære opp råvarer osv. Det er større sannsynlighet for at barna tør å smake på – og liker maten hvis de har vært med og lage den selv.
Naturbingo!
Lag bingoark med ulike planter og dyr som kan finnes i nærområdet. Gå og utforsk naturen i et grøntområde i nærheten. Hva finner dere? Klarer dere å fylle hele bingoarket? Gi en liten premie for “fire på rad” “ramme” “Bilde” eller hele brettet. Flere søsken med ut på tur? Hvem er førstemann til å fylle brettet sitt?
Re-dyrking av grønnsaker!
Se om dere kan re-dyrke noen grønnsaker dere har i kjøleskapet, f.eks purre og vårløk. Sett stumper av f.eks vårløk, hjertesalat eller purre i et glass med vann og se forandringen fra dag til dag.
Lag en månedskalender med “dagens matvare” eller “ukens smak”
Barna skal øve seg på å smake, lære mer om, hvor kommer den fra, hvordan lages den, hvordan bruker man den i matlaging, hvorfor er den bra for kroppen å spise? Dere kan tegne den, smake på den, lese om den sammen osv.
Lag en sesongkalender!
Finn ut hvilke matvarer som er i sesong i Norge i den måneden vi er i nå, og tegn eller klipp ut bilder av matvarene. Tegn et årshjul på et stort ark, med plass til flere råvarer. Heng opp råvarene som nå er i sesong, og gjenta prosessen hver måned, til kalenderen er full.
Sjekk sesongkalenderen der du bor!
Lag et insektshotell!
Finn frem noen tomme hermetikkbokser i metall, fjern evt lokk. Fyll boksen med kvister, kongler, bark, pinner og annet som kan lage små hulrom for insektene. Heng opp på et lunt og solfylt sted.
Lag matreddersmoothie
Gå i kjøleskap og kjøkkenskuffer og se om dere finner noe som må brukes opp av frukt, grønt, melkeprodukter og juice. Har dere en litt brun banan, en melkeskvett som har gått ut på dato, men smaker helt fint? Litt frosne bær? Lag smoothie med det dere har, for å redde maten fra å gå i søplekassa. Lag gjerne deres eget navn på smoothien. Visste du at på verdensbasis kastes en tredjedel av all maten som produseres?
Sjekk aktivitetsopplegget smuudie her
Gå ut og plukk #5forhvalen
Ta på dere hansker, og gå ut og se etter plast og annen søppel som ligger i naturen. Plukk opp 5 eller gjerne flere gjenstander og kast de i søpla. Ta gjerne bilde og legg ut på sosiale medier med tagen #5forhvalen – for å inspirere andre til å plukke plast også. Husk å vaske dere godt på hendene.
Lag en plakat!
Finn aviser og magasiner, klipp ut bilder og lag en veggavis eller en plakat med tema som opptar barna, og saker som de syns er viktig. For eksempel om å ta vare på naturen og dyrene som bor der. Heng opp på veggen, og ta gjerne bilde og del med andre i sosiale medier med tagen “jungelplakat”, som aktivitetstips for flere.
Finurlige matoppdagelser og utforsking av naturen i nærmiljøet er noe av det som står på jungellisten over aktivitetstips her. Har du flere aktivitetstips til oss om matnyttige aktiviteter å gjøre sammen med barna fremover?
Del gjerne dine #matjungeltips med oss i sosiale medier!
Matjungelen har fått ny jungelpartner! Med Lerøy på laget skal vi ta et skikkelig dypdykk for å bli enda bedre kjent med fisk og sjømat og livet under vann.
Aktivitetsprogrammet Matjungelen sparker i gang året med rekordoppslutning! Fra januar 2020 skal 20 000 barn fra 200 forskjellige SFO og AKS gjennom lekende læring få vite mer om mat som er bra for kropp og klode.
– Det er skikkelig gøy å se at Matjungelen vokser og vi klarer å engasjere både SFO -barn, ansatte og foreldre, sier prosjektleder for Matjungelen, Kathrine Marthinsen som har deltatt i prosjektet siden oppstart.
Fra januar 2020 skal 7400 nye barn fra 90 SFO delta i den stadig voksende Matjungelen som består av e-læring for SFO-ansatte og aktiviteter for barna. 28 nye kommuner har også engasjert seg i prosjektet. Les mer om prosjektet her.
Da påmeldingen åpnet i høst fikk hele landets SFO og AKS mulighet til å delta, og det er tydelig at tilbudet var kjærkomment. Spesielt etter at skolefritidsordningen har fått ytterligere fokus på både lekende læring og matglede. Les mer om innholdet for SFO/AKS her.
– Vestfold og Telemark fylkeskommune har inkludert Matjungelen i sitt folkehelseprogram, Liv og røre. Det har ført til at vi har fått en veldig god forankring og ekstra mange påmeldte fra deres fylke, sier Kathrine Marthinsen og legger til at både SFO-ledere, skoleledelse og kommuner blir involvert i prosjektet for å sikre god forankring i alle ledd.
– Den gode responsen fra dem som har deltatt og de nye som har meldt seg på, gir oss et enormt pågangsmot til å dyrke Matjungelen ytteligere. Vi gleder oss til å pønske ut flere lekne måter å engasjere både barn og voksne i Matjungelen i tiden som kommer, sier jungelsjefen.
I år skal det være en ytterligere satsing på utvikling av nytt innhold i Matjungelen. Det skal lages flere opplysende e-læringsvideoer, engasjerende seminarer og lekne aktivitetsopplegg. I tillegg skal det bli en visuell utbygging av Matjungelen for å få plass til flere finurlige råvarer i det lekne universet.
– Matjungelen er utarbeidet for å skape engasjement og nysgjerrighet rundt matens betydning for helse og miljø for barn og unge. Det er viktig for oss å hele tiden videreutvikle prosjektet. Vi har en spennende tid i vente alle sammen, avslutter prosjektlederen.
| BERGEN |
| Mathopen SFO |
| Bjørndalskogen skole |
| Christi Krybbe skole |
| Fjellsdalen skole |
| Haukeland skole |
| Holen skole |
| Krokeide skole |
| Kronstad skole |
| Kyrkjekrinsen skole |
| Landås skole |
| Li skole |
| Lyshovden oppveksttun |
| Minde skole |
| Mjølkeråen skole |
| Møhlenpris skole |
| Nattland oppveksttun |
| Ny Krohnborg skole |
| Olsvik skole |
| Seljedalen skole |
| Skranevatne skole |
| Smørås skole |
| Sædalen skole |
| Søråshøgda skole |
| Trengereid oppveksttun |
| Ulsmåg skole |
| Alvøen skole |
| Apeltun skole |
| Aurdalslia skole |
| Kaland skole |
| Slettebakken |
| Løvås oppveksttun skole |
| DaVinci Montessoriskole |
| Hellen skole SFO |
| Eidsvåg SFO |
| Haukedalen SFO |
| Kjøkkelvik skole |
| Ulsetskogen SFO |
| Åstveit SFO (UFO) |
| ASKØY |
| Erdal skole |
| Haugland skole |
| Strussham skole |
| ØYGARDEN |
| Toftøy skule |
| Foldnes skule |
| Knappskog skole |
| Skogsvåg skule |
| Stranda skole |
| Ulveset skule |
| TYSNES |
| Uggdal Skule |
| SVEIO |
| Vikse SFO |
| Sveio skule |
| VOSS |
| Bulken skule |
| STORD |
| Sagvåg skule |
| BØMLO |
| Rubbestadneset |
| Foldrøy skule |
| Gilje skule |
| Hillestveit skule |
| Svortland skule |
| OSTERØY |
| Haus skole |
| KVAM |
| Øystese skule |
| Strandebarm skule |
| KVINNHERAD |
| Skarveland skule |
| ULLENSVANG |
| Kinsarvik skule |
| Odda barneskule |
| Røldal skule |
| ARENDAL |
| Stuenes SFO |
| Stinta SFO |
| Nesheim SFO |
| BAMLE |
| Herre skole |
| Langesund Skole |
| Rugtvedt SFO |
| Rønholt Skole |
| Stathelle barneskole |
| GJERDRUM |
| Gjerdrum barneskole Bjørka SFO |
| Veståsen skole Furua SFO |
| KRAGERØ |
| Helle SFO |
| Kragerø skole |
| Levangsheia skole |
| Sannidal skole |
| PORSGRUNN |
| Brevik Oppvekstsenter |
| Vestsiden SFO |
| Borge skole |
| Tveten skole |
| BÆRUM |
| Rykkinn Skole SFO |
| Kjelsås AKS |
| Hammerbakken SFO |
| Høvik Verk skole |
| KRISTIANSUND |
| Gomalandet SFO |
| Dalabrekka |
| GISKE |
| Vigra SFO |
| OSLO |
| Majorstuen AKS |
| Slemdal AKS |
| Stenbråten aktivitetskole |
| Svendstuen AKS |
| Løren skole |
| Bjørnsletta skole |
| Disen AKS |
| Ellingsrudåsen skole |
| Gamlebyen skole |
| Grefsen skole |
| Korsvoll skole |
| Lilleaker skole |
| Linderud skole |
| Lusetjern skole |
| Prinsdal skole |
| Refstad skole |
| Smestad Aktivitetsskole |
| Toppåsen skole |
| Vestli skole |
| TIME |
| Hognestad skole |
| TRONDHEIM |
| Hallset SFO |
| Ila skole |
| Lade skole |
| Strindheim skole |
| STAVANGER |
| Kanutten SFO Våland skole |
| Kvernevik sfo |
| Auglend skole |
| Jåtten Skole |
| Tjensvoll skole |
| SKEDSMO |
| Gjellerås skole |
| GULEN |
| Brekke barnehage og skule |
| HORTEN |
| Fagerheim skole |
| Granly skole |
| Lillås SFO |
| Lysheim skole |
| Nordskogen SFO |
| Sentrum Skole SFO |
| Åsgården skole |
| LUSTER |
| Gaupne SFO |
| Indre Hafslo SFO |
| Solvorn oppvekstsenter |
| Hafslo barne- og ungdomsskule |
| SARPSBORG |
| Sandbakken SFO |
| Alvimhaugen barneskole |
| Borgen barneskole |
| Grålum barneskole |
| Hafslund og Navestad barneskolerNavestad |
| Hannestad barneskole |
| Hornnes SFO Hornnes og Ullerøy barneskoler |
| Kurland barneskole |
| Lande barneskole |
| Tindlund barneskole |
| Ullerøy SFO Hornnes og Ullerøy barneskoler |
| Varteig barne- og ungdomsskole |
| ETNE |
| Enge skole |
| BODØ |
| St. Eystein skole |
| SULDAL |
| Sand skule |
| Vinjar skule |
| SYKKYLVEN |
| Ullavik skule |
| SKIEN |
| Lunde |
| Venstøp SFO |
| KRISTIANSAND |
| Dvergsnes |
| Hellemyr skole |
| Justvik SFO |
| Mosby oppvekstsenter |
| Sjøstrand |
| Solholmen skole |
| Vågsbygd skole |
| LEVANGER |
| Nesheim SFO |
| LØTEN |
| Lund SFO |
| Tregården SFO, Ådalsbruk skole |
| Østvang skole |
| TINGVOLL |
| Straumsnes barne og ungdomsskole |
| MOSS |
| Buen barne og ungdomsskole |
| Refsnes skole |
| SKAUN |
| Buvik SFO |
| Viggja SFO |
| ÅLESUND |
| Ellingsøy barne- og ungdomsskole |
| Lerstad SFO |
| Blindheim Barneskole Sfo |
| Flisnes skole sfo |
| Hessa SFO |
| Spjelkavik AKS – Spjelkavik barneskole |
| TØNSBERG |
| Vear SFO |
| NISSEDAL |
| Kyrkjebygda oppvekstsenter SFO |
| Tveit SFO |
| LØRENSKOG |
| Finstad SFO |
| RAUMA |
| Åndalsnes barneskole |
| HOLMESTRAND |
| Galleberg SFO |
| HÆGEBOSTAD |
| Kollemo SFO |
| SELJORD |
| Flatdal skule |
| Seljord barneskule |
| FREDRIKSTAD |
| Hurrød skole |
| TJELDSUND |
| Ramsund |
| MIDT-TELEMARK |
| Bø Skule |
| Folkestad skole |
| NORDRE FOLLO |
| Hebekk SFO |
| Finstad SFO |
| KARMØY |
| Grindhaug skole |
| LARVIK |
| Valby SFO |
| DRAMMEN |
| Steinberg skole |
| Tømmerås skole |
| KINN |
| Raudeberg skule |
| MIDT TELEMARK |
| Sauherad barne- og u skole |
| LILLESTRØM |
| Sagdalen skole |
| BJØRNAFJORDEN |
| Lysekloster skole |
| Strandvik Montessori skule |
| ALVER |
| Alversund skole |
| Grasdal skole |
| Kløvheim skule |
| Knarvik barneskule |
| Lindås barneskule |
| Manger skule |
| Ostereidet skule |
| Rossland skule |
| Seim skule |
| Vestbygd skule |
| LYNGDAL |
| Byremo |
Nå skal enda flere SFO-barn få muligheten til å leke og lære om mat som er bra for kroppen og kloden. 12500 barn har deltatt siden oppstart, og nå åpner påmeldingen for dem som vi starte opp i januar 2020. Aktivitetstilbudet som er tilrettelagt for SFO-hverdagen er initiert av Helsedirektoratet som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.
Oppdag en jungel av mat
Matjungelen har som formål å skape engasjement og nysgjerrighet rundt matens betydning for helse og miljø for barn og unge. Med Matjungelen får barna oppdage en jungel av mat, de får rom til å utforske ulike råvarer og smaker, og oppleve matglede i fellesskap. Målet er at barna selv skal få kunnskap om- og bli engasjert i temaer omkring mat og miljø. Et langsiktig mål er at barna kan bli endringsagenter som påvirker andre rundt seg i positiv retning, til å ta bedre matvalg.
Gratis for SFO
Det vil ikke koste noe for SFO å delta i prosjektet, og innholdet er tilpasset slik at det kan gjennomføres som del av SFO-hverdagen. Les mer om aktivitetene her.
Påmelding
Det er nå 115 kommuner med i Matjungelen og interessen er stor blant både kommune og ansatte på SFO! Barna viser stort engasjement når de får lære gjennom lek, og mange barn tør å utforske og prøve nye smaker i jungelen!
Påmeldingsfrist: 20 November 2019
Oppstart: Januar 2020
Påmeldingen vil bli tilgjengelig 23.oktober kl. 08.00:
Gratis utstyrspakke
Om din SFO er en av de 50 første som melder seg på vil SFO få tilsendt en gratis utstyrspakke som inneholder aktivitetshefter til barna, kjøkkenkniver, skjærebrett og en stavmikser.
Spre nyheten og bruk jungeltelegrafen
Kjenner du noen som burde melde seg på Matjungelen? Tips de gjerne om dette aktivitetsprogrammet! Desto flere SFO/AKS vi får med i hver kommune, desto mer samler vi engasjement, og flere barn får lære om mat og og bærekraft!
Hvem er vi?
Matjungelen er utarbeidet av Folkelig, Opplysningskontoret for frukt og grønt, Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet på oppdrag fra Helsedirektoratet. Tilbudet er initiert av Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold.
Samarbeide med oss?
Vi er alltid på utkikk etter gode samarbeidspartnere som kan bidra til at prosjektet kan vokse og utvikle seg! Det er en jungel av muligheter for samarbeid, så ta kontakt om du vil bli bedre kjent med oss!
Fakta
– Matjungelen er et gratis aktivitetsprogram for SFO som inneholder aktivitetsopplegg for barna, en kompetansehevingspakke for SFO-ansatte, informasjonsmateriell og oppskrifter til bruk på SFO. Alt materiell er tilgjengelig digitalt. .
– Matjungelen er initiert av Helsedirektoratet, som ledd i oppfølging av Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold. Folkelig leder prosjektet i partnerskap med Opplysningskontoret for frukt og grønt, Høgskulen på Vestlandet og Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet.
Matjungelen skal vokse, og vårt mål er at alle barn skal få leke og lære om mat som er bra for kroppen og kloden. Tilbudet er en gavepakke til SFO, og er et gratis tilbud initiert av Helsedirektoratet. De 50 første SFO/AKS som melder seg på får tilsendt en gratis utstyrspakke som kan brukes sammen med aktivitetene i Matjungelen.
I am text block. Click edit button to change this text. Lorem ipsum dolor sit amet, consectetur adipiscing elit. Ut elit tellus, luctus nec ullamcorper mattis, pulvinar dapibus leo.
