Kål er bra for kroppen og kloden

Kål er bra for kroppen og kloden

Kål kan brukes i mange ulike matretter. Den er godt egnet å dyrke over hele landet og holder seg frisk lenge hvis den får ligge kjølig. Vi kan derfor dyrke mesteparten av den kålen vi spiser i Norge. Fra et bærekraftperspektiv er det bra å spise mye grønnsaker, og det er et godt valg å velge norske grønnsaker i sesong. Ikke nok med det – kål er både rimelig og næringsrikt, perfekt på SFO/AKS!

Mange typer kål

De fleste ser for seg rødkål og hodekål når de tenker på kål, men kålfamilien består av mange flere forskjellige næringsrike sorter. Grønnkål, svartkål, kinakål, nykål, spisskål, rosenkål, bimi, brokkoli, blomkål, og romanesco er alle varianter av kål. Alle kålsortene fortjener en plass på tallerkenen. Bruksområdet er stort og mange kålsorter egner seg både til baking, steking, fermentering, grilling og koking. Et godt tips er å følge den norske sesongen. 

På senhøsten, før frosten kommer, høstes hodekålen og rosenkålen. Hodekålen er derfor en spesielt egnet grønnsak for SFO/AKS å benytte seg av på senhøsten, og utover vinteren. Den metter godt, er næringsrik, bærekraftig, rimelig og god på smak.

Godt for kroppen

Hodekål og andre typer kål inneholder fytokjemikalier som glukosinolater (gir den bitre smaken når du spiser rå kål), vitamin C og fiber. Stadig mer forskning viser at en god tarmflora spiller en viktig rolle for et godt immunsystem, og at et tilstrekkelig inntak av fiber spiller en sentral rolle. I tillegg gir fiber fra kålen en god metthetsfølelse. 

Det mange ikke vet er at det faktisk er mer vitamin C i vanlig norsk hodekål enn i appelsin! Så man skal absolutt ikke undervurdere kålen. 

Utforsk kålen sammen med barna på SFO: Aktivitet – En råvare i fokus – kål 

Kom i gang med bærekraftige matvalgt på SFO

Kål det til på SFO/AKS med disse deilige rettene:

Grønnsaksgryte med eple og hodekål er en enkel og rimelig rett å servere på SFO/AKS. Bruk glutenfri kjøttbuljong dersom noen av barna trenger glutenfritt.

Nasi Goreng – betyr “stekt ris” på indonesisk, og er en kjempegod vegetarisk gryte. Peanøttene kan fint sløyfes om noen har nøtteallergi. Grønnsaksbuljong og japansk soyasaus kan inneholde gluten – det finnes glutenfrie produkter som kan brukes dersom dere trenger å tilrettelegge for dette.

En enkel coleslaw passer perfekt som tilbehør til en rekke retter. Veldig godt til fiskeburgere!

De fleste barn elsker taco – hva med å prøve en enkel kålsalat til tacoen neste gang?

Denne artikkelen er skrevet i samarbeid med Opplysningskontoret for frukt og grønt – www.frukt.no.

Flere nyheter fra Jungeltelegrafen

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Borge SFO tar oss med inn i Matjungelen

Måltider og smittevern på SFO

Tang og tare – en undersjøisk matjungel

Fiskefin matpakke uten gris

En god matpakke til skolestart

Les mer

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø – men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO? 

Matproduksjon står for en stor del av klimagassutslippene som bidrar til global oppvarming. Å spise mer bærekraftig er en del av løsningen, og heldigvis er ofte næringsrik mat også bærekraftig mat. Dermed kommer vi langt ved å følge de nasjonale kostrådene. Å begrense mengden rødt kjøtt, salt og sukker og spise mer av frukt og grønt, grove kornprodukter og fisk er generelt bra for både kroppen og kloden. Men hva mer?

Bli matreddere!

Av all maten som produseres i verden, så blir nesten 1/3 kastet. Se, lukt og smak før dere kaster mat som nærmer seg utløpsdato. Øv på å kjøpe inn og tilberede mat i passe mengder, slik at den blir spist opp. Blir det likevel rester? Lag en restefest! Grøtrester kan f.eks bli til lapper og oppskåret frukt kan gå i en smoothie.

Flere gode matreddetips

Ut på tur, med engangsplast på lur?

Plastemballasje på avveie er ikke bra for naturen og brytes ikke ned. Det kan bli tungt å bære med seg skjeer og gafler av metall til alle på tur, men hva med å fordele litt i hver sekk? Bruker dere mye engangsplast når dere er på SFO også? Er det noe av dette som kan byttes ut? 

Havregrot-med-frukt-og-bar-FG-05564_500

Velg lokal mat i sesong

Hvis det er mulig, velg lokal mat når det er i sesong her i Norge. Når vi spiser etter årstidene begrenser vi energikrevende dyrking i drivhus og CO2-utslipp fra transport. Sesongmat smaker godt og gir variasjon i kostholdet gjennom året. 

Matjungelens sesongkalender

Stikk finger’n i jorda!

Prøv å dyrke noe selv på SFO. Så frø og se det spire og gro! Eller kanskje dere kan dra på besøk til noen som produserer mat? Det er viktig å forstå verdien av maten og hvor den kommer fra, og kunnskap kan skape en sterkere tilknytning til både maten og naturen. 

Fra jord til bord

Gutt spsier eple_canva

Og til slutt – la også barna få komme med sine forslag til hvordan dere kan ta gode og bærekraftige matvalg på SFO. Kanskje kommer dere på noe lurt sammen?

Mer om bærekraft

Hva er bærekraft? – Denne filmen fra FN-sambandet kan være fin å se sammen med barna 

Månedens tema – Bærekraftig mat

Bærekraftige matvalg på SFO – Webinar med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet

Les mer

Borge SFO tar oss med inn i Matjungelen

Borge SFO tar oss med inn i Matjungelen

Alle kan finne sine egen vei rundt omkring i Matjungelen. Derfor er det ekstra morsomt å høre hvordan SFO’ene bruker oss. Vi tok en prat med Borge SFO som finner glede i barnas entusiasme og engasjement. Når de bruker Matjungelen har de bestemt seg for at litt er bedre enn ingenting – På den måten får de til kjempemasse! 

Hvordan er det på Borge SFO?

Borge skole SFO ligger i Porsgrunn kommune, og består av 102 elever og 10 ansatte. Skolen ligger bynært, men vi har likevel mange fine turområder som vi benytter oss mye av. 

Vi har alltid hatt fokus på mat og valgte for en del år tilbake å ha en utdannet kokk som står for matlagingen. Det gjør at det er en som har ansvar for å lage god og næringsrik mat fra bunnen av og at vi andre kan bruke tiden sammen med barna.

Da vi ble presentert for Matjungelen syntes vi det virket spennende. Vi ønsket å ta skrittet enda et steg inn i matverdenen. Vi ville utforske sammen med barna.

Hvordan bruker dere innholdet fra Matjungelen?

Vi lager månedsplaner for hver måned. Her setter vi Matjungelen inn som et av temaene og følger årshjulet som ligger på matjungelen.no. Der henter vi også tipsene til aktiviteter. 

Barna har lange skoledager og så vi gjør Matjungelen en dag i uka. Da bruker vi den dagen som barna har kortest skoledag. Annenhver uke er vi på tur og da tar vi med oss aktivitetene dit.

Da prøver vi også å lage mat som kan knyttes til temaet, for eksempel laget vi en fiskesuppe på bål da temaet var Fra fjord til bord.

Vi har også gjort det så enkelt som å steke epler eller paprika på bålet under et annet tema. Vi legger det alltid på et nivå som det er mulig å gjennomføre. Noen dager får vi til mye, andre dager får vi til bittelitt.

Vi er i tillegg så heldig at skolen er tilknyttet en andelsgård som SFO besøker i høstferien. Vi bruker høstferien fordi det er da vi har tid. Da høster vi grønnsaker som vi lager suppe av. Barna lærer masse om hvordan grønnsakene vokser i jorda, og ikke minst hvordan de ser ut før de kommer i butikken. Det passet perfekt med temaet Fra jord til bord.

Deilig høstsuppe med selvplukkede grønnsaker
Deilig høstsuppe med selvplukkede grønnsaker

Hvilket opplegg har dere hatt størst suksess med?

Vi synes det er en suksess for hver lille ting vi får gjort. Derfor er faktaopplysningene med quiz et hjelpeverktøy det er lett å støtte seg på. Det er lærerikt og morsomt på samme tid. Det ønsker vi mer av!

Krydderløype, sanseløype og eplesmaking var også populært. Denne uka fikk 2. trinn være med å se på at en sløye fisk. Barna fikk ta på alt på fisken. Det var virkelig spennende! Her var det mye usikker fnising og store øyne. En helt ny opplevelse for mange, og som vi har hørt det ble fortalt om i hjemmene etterpå. 

Barna synes det er spennende å utforske råvarene

Hvordan responderer barna på opplegget?

Barna har blitt mer bevisste på hva vi spiser, og hva som er bra for kroppen og hva som er bra for kloden. Vi ser at barna synes det er gøy å smake nye smaker når det ikke bare er et måltid, men også et opplegg rundt. De mest engasjerte barna gleder seg til neste tema etter å ha lest månedsplanen, og de lærer noe nytt i i hvert tema. Barna blir utfordret, og de sprenger grenser ved for eksempel å tørre å ta på innvollene til en fisk. Vi hører også at noen tar med seg erfaringer og kunnskap ved å lage ting hjemme som vi har laget på SFO. Den beste responsen er likevel i øyeblikkene da de oppdager ting sammen med smil, latter, grimaser og prat.

 

Hva har personalet lært?

Personalet var både nysgjerrige og skeptiske i starten. Det er et spennende tema, men noen lurte på hvordan skulle få det til i en hektisk hverdag.

Mat engasjerer heldigvis lett. På matjungelen.no har vi lest oss opp og blitt mer bevisste på temaene. Vi har lært nytt om ting vi trodde vi hadde kunnskap om. Noen er mer engasjerte enn andre, men vi deler ideer og forteller hverandre om opplevelser. Vi er enige om at det morsomste og mest inspirerende er å se barnas entusiasme i øyeblikket.

Vi ser også viktigheten av å dokumentere aktivitetene gjennom bilder. De henger vi opp slik at barna og vi i personalet kan snakke om opplevelsene sammen. Det gir en følelse av fellesskap på tvers av alle aldre. Vi har lært og opplevd noe sammen. Erfaringene er også at vi gjerne skulle hatt mer tid. Vi kommer liksom ikke gjennom alt vi skulle ønske å utforske. 

Dokumentasjon ser vi er spesielt nyttig i disse restriksjonstider hvor foresatte hos oss ikke kommer inn i bygningen og barna er i kohorter.  Vi henger opp bildene i vinduene slik at de ses fra utsiden. På den måten deler barna opplevelsene sammen og med foresatte ved henting og bringing.

Har dere noen tips til nye SFO’er som skal i gang med matjungelen?

Vi har god erfaring med å sette temaene inn i en plan. Da er årshjulet til Matjungelen god å bruke. Det ligger også mange tips til aktiviteter på nettsiden under de ulike temaene. Vi har hatt veldig glede av faktaopplysninger med påfølgende quiz her hos oss. Da har vi et ferdig verktøy uten å bruke så mye forberedelsestid. Vi har hele tiden hatt et motto om at noe er bedre enn ingenting. Det her skal være gøy! Del ideer og opplevelser i personalet, gjerne med bilder eller film. Vær nysgjerrige! Det krever litt engasjement, men gir så mange gode opplevelser!

Lyst å utforske Matjungelen? Meld på din SFO her 

Flere nyheter fra jungeltelegrafen

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø - men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?  Matproduksjon står for en stor ...

Måltider og smittevern på SFO

Vi vet at mange av dere synes det er vanskelig med matservering samtidig som dere skal opprettholde smittevern gjennom koronapandemien. Vi tok en prat med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet for å få vite hvilke regler som gjelder, og få tips til hvordan vi fortsatt kan ha trygge og gode måltider sammen på AKS ...

Tang og tare – en undersjøisk matjungel

Tareskogen Visste du at det finnes en skog under vann? En tareskog? Tareskogen er en slags undersjøisk regnskog, som er hjemmet til mange forskjellige arter. Småfisken bruker tareskogen til å gjemme seg i, det er skjulestedet deres frem til de vokser seg større. Mange av matfiskene våre, som torsk og sei, bruker tareskogen til å ...

Fiskefin matpakke uten gris

Mange barn er glad i fisk og sjømat, men de aller fleste barn og voksne har plass til mer av det enn vi spiser i dag. Fisk trenger heller ikke være noe som kun står på middagsmenyen. En matpakke med sprelske innslag kan være en super måte å få i seg mer fisk og sjømat. ...

En god matpakke til skolestart

Nok næring til en dag med lek og læring Barn spiser mange måltider på skole og skolefritidsordning i løpet av et år, og mange av disse kommer i en matpakke. For å sikre at barna har overskudd og energi til en lang dag med skole, lek og fritidsaktiviteter er det viktig at matpakken gir barna ...

Ta jungelbarna med på fisketur

Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...

Matredding før ferien

Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...

Bli kjent med fruktbonden Arita

Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper ...

Les mer

Måltider og smittevern på SFO

Måltider og smittevern på SFO

Vi vet at mange av dere synes det er vanskelig med matservering samtidig som dere skal opprettholde smittevern gjennom koronapandemien. Vi tok en prat med Eva Rustad de Brisis fra Helsedirektoratet for å få vite hvilke regler som gjelder, og få tips til hvordan vi fortsatt kan ha trygge og gode måltider sammen på AKS og SFO:

– Hvorfor er måltidet viktig på SFO/AKS?

– Måltidet på SFO/AKS er viktig av flere grunner. Skoledagen forlenges for mange elever når de er på SFO/AKS etter skoletid, og da blir det lenge mellom lunsjen på skolen og middagen hjemme. Måltidet på SFO/AKS bidrar til å opprettholde en god måltidsrytme samtidig som det er en mulighet til å gi barna nødvendig påfyll av energi. Aller helst i form av sunn og næringsrik mat. I tillegg kan måltidet benyttes som en sosial arena for inkludering, gode samtaler og språkstimulering.

– Mange SFO/AKS har tilpasset mattilbudet sitt i forskjellig grad, og anbefalingene fra kommunene varierer. Hvilke anbefalinger eller regler kommer fra helsemyndighetene med tanke på matservering og smittevern i SFO/AKS? 

– Anbefalinger og regler med tanke på matservering nå under covid-19-pandemien finnes i smittevernveileder for barneskole og SFO. På landsbasis skal fortsatt alle skoler følge tiltak på gult nivå i veilederen. I tillegg skal mat fremdeles tilberedes og serveres i tråd med regelverk og råd fra Mattilsynet.

Tidligere sto det i smittevernveilederen at buffetservering skulle unngås. Dette har man nå gått bort ifra og SFO/AKS kan servere for eksempel et vanlig smøremåltid med brød og pålegg hvor elevene forsyner seg selv. Forutsetningen for dette er at dere følger punktene som gjelder matservering i smittevernveilederen og at alle elever og ansatte utfører god håndhygiene med håndvask eller desinfeksjon av hendene før mathåndtering og spising. I tillegg er det selvsagt viktig at alle som er tilstede er uten symptomer på nyoppstått luftveisinfeksjon og er ekstra nøye med håndhygienen. Før måltider og mathåndtering bør alle vaske hendene. Det gjelder både for ansatte og elever.

Dette er punktene for matservering og måltider på gult nivå:

  • Elevene skal ikke dele mat og drikke.
  • Mat kan tilberedes på skolen/SFO etter vanlige retningslinjer. Det er ikke vist at covid-19 smitter gjennom mat.
  • Barna bør spise i sine kohorter.
  • Ved felles spiserom, bør kohortene spise til forskjellig tid.
  • Bord og stoler vaskes av etter hver gruppe.

Punktene over er gjengitt fra smittevernveilederen 26.10.2020. Det er viktig å huske på at smittevernveilederen kan oppdateres.

– Hvordan kan vi ivareta måltidet med ekstra hensyn til smittevern?  

– Man kan ivareta måltidet i den covid-19-situasjonen vi er i dag så lenge man forholder seg til punktene i smittevernveilederen som er gjengitt over. Helsedirektoratet mener også at det er ønskelig at skolene kommer i gang igjen med mattilbud i SFO/AKS, dog smitteverntilpasset.

For mange vil måltidet i SFO/AKS være et positivt bidrag til dagens totale kosthold. Koronapandemien og tiltakene for å håndtere den rammer elevene skjevt. Dessverre rammes elever med lavere sosioøkonomisk bakgrunn som gruppe hardere enn elevere fra høy sosioøkonomisk bakgrunn. Fra før vet vi at forskjellene i kosthold også følger sosiale skillelinjer, noe gode og sunne måltider i SFO/AKS kan bidra litt til å utjevne.

– Hva mener du er viktig for SFO å tenke på nå når det kommer til mat og måltid?  

– At alle er inkludert i et sosiale og hyggelig måltidsfellesskap hvor elevene får påfyll av sunn og næringsrik mat, og selvfølgelig at smittevernrådene som er gitt for skolen følges. Men selv med smittevernråd, er det fullt mulig å gi elevene et mattilbud på SFO/AKS – og det er viktig.

Les mer om matglede i felleskap her

Flere nyheter fra jungeltelegrafen

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø - men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?  Matproduksjon står for en stor ...

Ta jungelbarna med på fisketur

Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...

Matredding før ferien

Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...

Bli kjent med fruktbonden Arita

Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper ...

Dyrk din egen matjungel!

I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.

Les mer

Tang og tare – en undersjøisk matjungel

Tang og tare – en undersjøisk matjungel

Tareskogen

Visste du at det finnes en skog under vann? En tareskog? Tareskogen er en slags undersjøisk regnskog, som er hjemmet til mange forskjellige arter. Småfisken bruker tareskogen til å gjemme seg i, det er skjulestedet deres frem til de vokser seg større. Mange av matfiskene våre, som torsk og sei, bruker tareskogen til å gjemme seg i mens de vokser. I tareskogen lever det også mange små krepsdyr og snegler som trives godt, og siden de er god mat for fisk og sjøfugl igjen er tareskogen et populært spisested for både store og små dyr. Men når tareskogen trues av tangspisende kråkeboller, temperaturendringer og forurensing, påvirkes økosystemet i havet og mylderet av små og store dyr forsvinner. Derfor er tang og tare en en viktig del av økosystemet i havet som vi må ta vare på.

Tare er ikke bare viktig for livet i vann. Vi mennesker kan takke tang og tare for mer enn halvparten av alle innpust vi gjør hver dag, for de grønne undersjøiske plantene produserer oksygen for oss, og binder karbondioksid fra atmosfæren, på samme måte som trærne i skogen gjør. 

 

Visste du at man kan finne  opptil 100.000 smådyr på 1 kvadratmeter tare!

 

Du spiser mer tang og tare enn du tror

Du visste kanskje ikke at vi mennesker også spiser en del tare? Stoffet “alginat” som utvinnes fra tare, har en evne til å fortykke, stabilisere og danne gelé. Stoffet brukes i alt fra medisiner og tannproteser til tekstiltrykk og ikke minst matvarer som sauser, dressinger, og iskrem. Flere kokker har også begynt å eksperimentere med egenskapene til alginat og lager bl.a. kaviarliknende kuler av mango og suppe formet som egg. Er ikke det Matjungelsk så vet ikke vi!

Tangtyper Matjungelen

Hva har tang og parmasan til felles?

Du er kanskje allerede vant med tang i sushi, men hva med tang i fiskesuppen eller fiskekakene? Tørket som krydder eller grillet som chips? Tang smaker ikke veldig mye i seg selv, men kan fremheve og forsterke andre smaker fordi den har et høyt innhold av umami. Umami er den femte grunnsmaken vi har, og betyr “god smak” på japansk. Og det var faktisk tare som ble brukt da umamismaken ble oppdaget i Japan i 1908. Umamismaken er vanskelig å beskrive men finnes ofte i proteinrike matvarer som parmasan, og siden den kan forsterke andre smaker kan man også bruke litt mindre salt i maten. Samtidig inneholder tang mye jod, et mineral som vi vanligvis får i oss lite av fra kosten. Det vi får i oss av jod kommer først og fremst fra meieriprodukter og hvit fisk. Noen tangarter som bl.a. sukkertare inneholder veldig mye jod, og siden vi heller ikke bør få i oss for mye jod bør man være litt forsiktig med å spise veldig mye av det. 

Les mer om jod hos Folkehelseinstituttet. 

Les mer om matsikkerhet for tang og tare på matportalen.no.

Jente med tang

Bærekraftig fremtidsmat

Det er utrolig hva slags jungel av spiselige arter som havet har å by på, og trolig vil tang og tare brukes på stadig flere områder i fremtiden. Så barna som vokser opp i dag kommer kanskje til å ha et helt annet forhold til tang og tare enn det vi voksne har i dag, det er jo litt spennende å tenke på.

For tang og tare kan være en nyttig ressurs som du nå har lært kan brukes til mye, blant annet som en del av kostholdet vårt. Og ettersom tang befinner seg lang nede i næringskjeden er det også en svært bærekraftig ressurs. Så lenge vi sørger for å bevare tangens plass i økosystemet i havet, som en undersjøisk regnskog som mange arter er avhengige av.

Les mer om tangproduksjon hos Lerøy

Dra på skattejakt i fjæra!

En morsom måte å oppdage jungelen av tang er å dra på skattejakt i fjæra! Se hvilke arter dere finner, og lag en gjettekonkurranse om hva de heter. Eller test Matjungelens fjærebingo, og bli bedre kjent med artene som lever i fjæra. Er dere skikkelig tøffe tar dere med litt tang hjem og mekker fiskekaker med tang og tare.

Prøv oppskrift på Matjungelens hjemmelagede fiskekaker her

Les flere tips om sanking av tang hos Ren Mat

Flere nyheter fra Jungeltelegrafen

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø - men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?  Matproduksjon står for en stor ...

Ta jungelbarna med på fisketur

Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...

Les mer

Fiskefin matpakke uten gris

Fiskefin matpakke uten gris

Mange barn er glad i fisk og sjømat, men de aller fleste barn og voksne har plass til mer av det enn vi spiser i dag. Fisk trenger heller ikke være noe som kun står på middagsmenyen. En matpakke med sprelske innslag kan være en super måte å få i seg mer fisk og sjømat. I tillegg er sjømat et bærekraftig alternativ til kjøttpålegg.

I følge en undersøkelse som Nofima har gjort av 100 matpakker er den største grunnen til at barn ikke vil ha fiskepålegg i matpakken at det er for grisete. Det må vi gjøre noe med, så her kommer noen råd til en grisefri og fiskefin matpakke.

Fiskekake i poten

En favoritt hos mange barn, og veldig grei å ha med seg i matpakken. Fiskekaker kan få rollen som pålegg på skive, tilbehør i salat eller fyllet i en wrap. Men de kan også bare spises som de er. De smaker like godt kalde som varme, og er lette å ha med i en matpakke uten søl. 

Gi tuben en klem

Både makrell i tomat og kaviar kommer i tube og holder matboksen ren og fri for søl. Lett å ta med, og lett å klemme ut på knekkebrødet eller skiven uten gris. Med pålegg i tube slipper man også garantert unna myke knekkebrød.

Redd restene 

Rester fra middagen? Laks, torsk og egentlig det meste av middagsrester er kjempegodt å ta med i en matpakke dagen etter. Bland i en salat, rull i en lefse eller stapp i et pitabrød. 

Legg skivene dobbelt

Legg skivene dobbelt eller pakk alt i en wrap. En enkel måte å unngå gris i matboksen, samtidig som pålegget holder seg friskere. Tunfiskrøre og laksepålegg er kjempegodt i matpakken og kan lages på forhånd, så har du det klart i kjøleskapet når det trengs.

Her finner du oppskrift på spicy tunfiskrøre eller deilig laksepålegg med urter.

Sprelsk matpakkedag

En ny vane kan trenge en liten ekstra puff. Kanskje dere kan bli enig om en sprelsk matpakkedag. Denne dagen er det sjømat som gjelder, så kan man gi barna valget mellom to fiskepålegg. Fiskekaker eller kaviar? Omelett med røkelaks eller wrap med tunfisk? På den måten får vi sjømat i matpakken, samtidig som barna får velge selv.  Da er det også større sjanse for at matpakken blir spist opp. 

Hold matpakken kald

Av og til kan det være greit å holde matpakken kald. Hvis du ikke har matboks med kjølelement kan du fryse ned en liten plastflaske med juice, vann eller smoothie og legge i eller inntil matboksen. Innholdet vil etter hvert tine slik at du kan drikke det, samtidig som maten holder seg frisk og fin. 

Har du noen gode tips til mer fisk og sjømat i matboksen? Bruk #matjungelen og del dem med oss på facebook eller instagram.

Lerøy har også flere gode oppskrifter på sjømat i matpakken

Flere nyheter fra Jungeltelegrafen

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø - men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?  Matproduksjon står for en stor ...

Ta jungelbarna med på fisketur

Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...

Matredding før ferien

Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren: Brød Lag krutonger og bruk som topping i supper Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres ...

Bli kjent med fruktbonden Arita

Arita Åkre er fruktbonde på Åkre Gård. Sammen med mannen Gjermund gror hun epler og plommer i Hardanger. I sommer skal vi få følge eplene og plommene på Åkre Gård. Hvordan plommene går fra små plommebabyer til saftige smaksbomber, epletrær i full blomst og mye annet spennende som skjer på en fruktgård. I høst håper ...

Dyrk din egen matjungel!

I april er det dyrking som er tema på SFO. Vi utfordrer alle til å gå på frøjakt hjemme på kjøkkenet og se hva du kan få til å spire og gro! Her har vi samlet noe enkle tips til deg.

Les mer

En god matpakke til skolestart

En god matpakke til skolestart

Nok næring til en dag med lek og læring

Barn spiser mange måltider på skole og skolefritidsordning i løpet av et år, og mange av disse kommer i en matpakke. For å sikre at barna har overskudd og energi til en lang dag med skole, lek og fritidsaktiviteter er det viktig at matpakken gir barna nok næring.

Små kropper har plass til lite mat, relativt til hvor mye næringsstoffer de trenger for å vokse og utvikle seg normalt.  Det er ikke mye plass til mat og drikke som ikke gir dem næringen de behøver, som sukkerholdig drikke, snacks, sjokolade, søte bakevarer og kjeks. Derfor er det viktig at den maten de får i seg gir de riktig næring.

Husker dere disse tre tingene, så er dere godt på vei:

  • Grove kornprodukter
  • Frukt, grønt eller bær
  • En proteinkilde som f.eks fisk, vegetar, egg, ost eller kjøtt.

Som drikke anbefales vanlig hvit melk, juice eller vann til skolemåltidet.

 

TIPS!

Bruk Brødskala’n for å finne brød som er merket grovt eller ekstra grovt. Og velg matvarer med Nøkkelhullsmerket, de inneholder mer fiber og fullkorn og mindre fett og mettet fett, sukker og salt, sammenliknet med andre matvarer av samme type uten Nøkkelhullet.

Bærekraftig matpakke

Man kommer langt med en bærekraftig matpakke når den består av fullkorn, frukt og grønt og variert pålegg. Bruk gjerne sesongens frukt og grønt, og test noen nye typer fisk- og vegetarpålegg. Korn er også en bærekraftig råvare som vi gjerne kan fylle matpakken med – så lenge vi spiser opp skivene våre da. For en bærekraftig matpakke er en matpakke som blir spist opp.

Couscous i matboksen - Foto: Folkelig
Couscous i matboksen - Foto: Folkelig

Matredderniste

Selv som vi kaster mindre brød nå en vi gjorde for noen år siden kaster vi fortsatt 170 000 brød hver dag! Men vi kaster enda mer av middagsrestene som blir liggende i kjøleskapet, så husk å ta de med til lunsj om morgenen. Hvordan du pakker inn maten har også noe å si for holdbarheten, og hvor fristende eller tørre skivene blir mot slutten av dagen.

Les mer om fordeler med ulik matpakke-innpakning hos Opplysningskontoret for brød og korn: Velg riktig innpakning til matpakken

Matpakken blir spist opp hvis barna har laget den selv

Det å lære barna å lage matpakken sin selv er verdifull kunnskap som varer livet ut. Det blir også mer bærekraftig siden det er større sannsynlighet for at barna spiser opp matpakken sin når de har laget den selv. Barna kan øve seg på å skjære opp brødskiver, smøre på pålegg, kutte opp frukt og grønt eller røre sammen kjøleskapsgrøt. De kan også få det ærefulle oppdraget med å redde middagsrester fra søpla, ved å legge dem i oppbevaringsbokser i kjøleskapet.

Smiley på skiven -Foto: Marte Garmann - frukt.no
Smiley på skiven -Foto: Marte Garmann - frukt.no

Matpakke med fisk og sjømat

Fisk og sjømat inneholder massevis av viktige næringsstoffer som kroppen vår trenger. Fisk er også en mer bærekraftig kilde til protein enn kjøtt, og kan tilberedes på mange smakfulle måter. Man trenger ikke nødvendigvis finte inn flere fiskemiddager for å få i seg mer fisk og sjømat. Fisk passer også godt i matpakken, for eksempel i form av fiskekaker i pitabrød, fiskepinner i wraps, lakserester i pastasalaten, kaviar til egget, tunfiskpålegg på skiven, eller makrell i tomat på knekkebrødet.

Fiskepinner i wrap
Fiskepinner i wrap

Frukt, grønt og bær vil også være med

Det er mulig du syns de er klengete, men det blir ingen matpakke uten at frukt, grønt eller bær får være med! Frukt og grønt gjør matpakken fargerik og fristende, gir en ekstra dimensjon av teksturer og smaker, og gir ikke minst barna viktige næringstoffer som kroppen trenger. Du har sikkert hørt om 5 om dagen – og det er litt enklere å få til med noen paprikaringer her og noen eplebåter der. Og en banan som mellommåltid på slutten av dagen kan være det viktige skillet mellom hyggelig og ikke så hyggelig stemning på vei hjem før middag. For barn blir også hangry hvis de ikke får jevnlig påfyll av energi.

 

Tips! Man kan bestille abonnement for levering av både frukt og grønt og melk og melkeprodukter på skolen. Les mer på Skolefrukt.no og Skolelyst.no

Fargerik frukt og grønt. Foto: Marte Garmann www.frukt.no
Fargerik frukt og grønt. Foto: Marte Garmann www.frukt.no

Vegetarpålegg

Det er mye gøy vegetarpålegg man teste ut, for eksempel peanøttsmør, avokadomos, bønnemos, vegetarisk postei, rødbetesalat eller pesto. Prøv dere frem med ulike smaker og konsistenser, kanskje dere finner en ny påleggsfavoritt? Uansett er det fint å ha noe å variere skinkeskiven med av og til, for man trenger jo ikke å være vegetarianer for å spise vegetarpålegg en gang i blant.

Alt kan rulles!

Kan det ikke?  Alt slags pålegg kan legges i en wrap eller lompe og rulles ned i magen. For av og til er det fint å variere den trofaste brødskiven. Smør en base med kremost eller pesto, legg på pålegg og grønnsaker og rull sammen. Lompe med peanøttsmør og epleskiver passer også godt som et lite mellommåltid.

Lefseruller med pålegg - Foto: Mette Randem - Frukt.no
Lefseruller med pålegg - Foto: Mette Randem - Frukt.no

Bakedag

Å bake er fin aktivitet å gjøre sammen en regntung søndag. Ta barna med på kjøkkenet og lag matpakkemat som kan fryses ned og tas opp igjen senere. Prøv dere for eksempel på rundstykker, scones, fylte horn, pizzasnurrer eller matmuffins.

Oppskrift på Matjungelens matmuffins

Matmuffins
Matmuffins med grønnsaker og ost - Foto: Folkelig

Oppdag deres favorittkombo

Pålegg kan kombineres i det uendelige! For eksempel klassikere som peanøttsmør og banan, egg og tomat, kaviar og ost, røkelaks og agurk, leverpostei med rødbeter – eller kanskje oppdager dere noe heelt vilt som ny favorittkombo? Det er bare å eksperimentere med deres eget matpakkeverksted.

Og hvis det er vanskelig å være kreativ med pålegget kan man variere tilbehøret. Ost smaker godt til det meste, en osteskive kan varieres med tilbehør som f.eks druer, urter, salat, skinke, eple, agurk, paprika, jordbær, kaviar, eller pesto.

Kveldsmat + matpakke = sant

Hender det at dere lager noe godt til kvelds, som grove vafler, lapper eller pannekaker? Lag litt ekstra, og ta med i matpakken neste dag! Grøtrester kan også brukes i en røre for å redusere matsvinn, det samme kan litt overmodne bananer. Uansett er det lurt å kombinere kveldsmaten med matpakkesmøring, så sparer dere litt tid om morgenen dagen etter.

Kjøleskapsgrøt

Man har ofte litt bedre tid på kvelden enn på morningen, så prøv å lage kjøleskapsgrøt ved å blande havregryn med yoghurt eller melk i et glass og sett det i kjøleskapet kvelden før. Da vil grynene svelle og bli til deilig kald grøt dagen etter. Fyll glasset halvfullt med melk og gryn, kanskje litt kanel, og legg litt frukt og bær på toppen. Lett å like!

Kjøleskapsgrøt
Kjøleskapsgrøt

Frokostsmoothie til den småspiste

Ikke alle er sulten som en løve om morgenen, og orker ikke spise frokost. Men ettersom det er lurt å ha litt energi og næring innabords før skoledagen starter kan man heller lage en frokostsmoothie som glir lett ned. Bland melk eller juice med noen brune bananer, litt bær og en neve havregryn i en blender og vipps har man slurpet i seg en god start på dagen likevel.

Flere nyheter fra Jungeltelegrafen

Kom i gang med bærekraftig mat på SFO

Maten vi spiser påvirker ikke bare kroppen og helsen vår, den påvirker også kloden. Matvalgene dere tar i SFO-hverdagen har betydning for klima og miljø - men også for barnas forståelse av hva som er gode matvalg for kroppen og kloden. Så hvordan kan vi bli mer bærekraftig på SFO?  Matproduksjon står for en stor ...

Ta jungelbarna med på fisketur

Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda? Skvallerkål Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, ...

Les mer

Ta jungelbarna med på fisketur

Ta jungelbarna med på fisketur

Å fiske er en spennende aktivitet for store og små. Vi gir deg noen gode tips for å komme i gang med fisking sammen med barna.

Les mer

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Morsomme fakta om spiselige ville vekster

Naturen er full av spiselige ville vekster. Hvorfor ikke bruke sommeren til å utforske noen av godsakene dere kanskje ikke har oppdaget enda?

Skvallerkål

Skvallerkål

Visste du at skvallerkål, som nå er et forhatt ugras, ble innført av munkene som matplante en gang i middelalderen? De dyrket rett og slett skvallerkål i klosteret for å spise, og for å bruke som medisin. Det kan man jo godt forstå, for den er sunn og god og gir mat tidlig om våren når det ikke er så mye annet å få tak i. Derfor bør du gjøre som munkene, og spise den! Bladene er best når de ennå ikke har foldet seg helt ut og fortsatt er litt blanke. De er gode i både suppe og pai, eller hva med å prøve dem i en wok?

Geitrams

Geitrams

Geitrams er en plante som kan brukes til så mangt. Den har spiselige blomster, skuddene kan stekes som asparges, og frøene har masse «ull» på seg og har blitt brukt som putefyll. Visste du også at man kan lage en te av bladene som minner om grønn te? Det pleier de å gjøre i Russland. Man kan lett tro at man drikker grønn te fra den ekte tebusken, men så er det egentlig geitrams! På engelsk heter den fireweed – brannugras, kanskje fordi den har en sånn brennende farge? Eller fordi den gjerne vokser på steder hvor det nylig har brent.

Nesle

Nesle

I skikkelig gamle dager, kanskje så langt tilbake som i vikingtida, hadde man neslehager og dyrket brennesle. Men hvorfor vil man dyrke noe som brenner så fælt? Jo, det er jo en grunn til at brennesla trenger å beskytte seg med brennhår. Den er nemlig skikkelig supermat, både for mennesker, planter og insekter – alle vil spise den! Det er for eksempel 55 ulike sommerfuglarter som kan fostre opp larvene sine på nesleblader. Neslesommerfugl er kanskje den mest kjente av dem. Nesle kan bli super plantegjødsel. Men hva med menneskene? Vi hadde neslegårder fordi nesle er sunt å spise, men også fordi stengelen til neslene kan bli til et supermykt og slitesterkt garn. Det garnet lagde man klær av. Det er fortsatt noen som kan den kunsten. Nesla slutter å brenne når den knuses, tørkes eller kokes. Men de tøffeste spiser bladene rett fra planta! Vil du lære hvordan? Trikset er å vite hvor det brenner og ikke brenner. Og bladene brenner ikke på undersida, bare i kanten og på oversida. Så hvis du tar det undenfra, ruller det sammen og klemmer godt, så kan du imponere vennene dine med å gnafse brennesle rått.

Visste du forresten at det finnes to arter brennesle; stornesle og smånesle? Smånesle begynner å bli litt sjelden, så den må vi passe godt på. 

Russekål

Russekål er en skikkelig pøbelplante, så den er det best å spise opp! Ellers blir det alt for mye av den. Den sprer seg og tar helt over så det ikke blir plass til de fine blomstene som pleier å vokse i norske veikanter. Det er de unge skuddene som er best, de kan stekes og brukes omtrent som brokkoli. 

Marikåpe

Marikåpe

Visste du at før i tida fantes det folk som var helt besatt av tanken på å lage gull? Gull var det mest verdifulle de kunne tenke seg, men det var vanskelig å finne. Tenk om de kunne lage det selv?! En av tingene de trodde de kunne lage gull av, var dråpen som samler seg i bunnen av marikåpebladet. Men den måtte sankes akkurat ved soloppgang, når de første solstrålene fikk vanndråpen til å glitre som gull.

Harerug

Harerug

Harerug føder levende unger! Ja, ikke helt på samme måte som menneskene, da, men den har noe som heter yngleknopper. Det er små harerugbarn som begynner å spire mens de sitter på foreldreplanten. Det gjør de for å øke sjansen for at harerugbarna overlever. Den lille planta får næring fra forelderen mens den vokser opp. Slik har den fått et forsprang på de plantene som må spire fra frø. Det er en fordel og derfor kan den vokse høyt til fjells og langt nord, hvor sommeren og tiden de har på seg på å spire og slå rot er kort. Den spiselige delen på harerugen er knoppene. De blir små, rødlige klumper oppover stengelen.

Groblad

Groblad

Smak på de innerste små bladene til groblad. Hva synes du de smaker? Jeg synes de smaker sopp! Frøene til groblad er klissete og fester seg til alt mulig. Under skoene, for eksempel. Derfor kalte indianerne i Amerika groblad for «hvite manns fotspor». Når europeere kom over til Amerika hadde de ofte grobladfrø med seg, og indianerne så at der det hadde vært hvite folk, der vokste groblad. Groblad passer også til navnet sitt, den hjelper kroppen med å få sår til å gro. Prøv å legge på litt groblad hvis du får skrubbsår eller andre sår i sommer.

 

Har du lyst til å lære mer om spiselige ville vekster? Ta med deg Matjungelens spiselige ville vekster – bingo neste gang dere går på tur!

Les mer om ville vekster hos Fremtiden i våre hender.

Les mer

Matredding før ferien

Matredding før ferien

Nå før ferien kan det være lurt å ta en liten opprydding i skapene . Her er noen gode tips til hvordan vi kan redusere matsvinn og få tømt skapene før sommeren:

Brød

  • Lag krutonger og bruk som topping i supper
  • Frys ned brød i skiver og tin de i brødristeren når de skal serveres
  • Lag toast eller ostesmørbrød med tørt brød
  • Gi arme riddere en renessanse, det smaker fortsatt godt!

Frukt og grønt

  • Fruktrester og bløt frukt kan brukes i smoothies og fruktsalater.
  • Miks most eller revet frukt og grønt inn i brøddeig, pannekake- og vaffelrøre.
  • Lag fruktspyd eller aluminiumspakker med frukt og grill på bål ute på tur.
  • Nesten all slags grønnsaksrester kan brukes i supper, salater, pizza, omeletter, gryter og ovnsretter.

Melk

  • Melk kan brukes i grøt, pannekaker og vaffelrøre. Røren kan også fryses ned.
  • Melk kan fryses ned i kartongen og brukes inntil 6 måneder senere. Den egner seg da best til matlaging.
  • Bruk rester av melk til å spe ut supper og smoothies
  • Bruk melken til å bake brød eller rundtstykker, som senere kan fryses ned.

 

Har dere andre gode tips til hvordan vi kan unngå matsvinn og redde mat? Del det gjerne med oss på instagram eller facebook – #matjungelen

Les mer

Neste side »
Top